Bokomtale: JERNULVEN av Siri Pettersen (Vardari Bok 1)
JERNULVEN er første del i en frittstående fortsettelse på Siri Pettersens trilogi RAVNERINGENE (som jeg har omtalt og lovordet tidligere).
Dette er samme “univers” fast i et annet land, med norrøne trekk, og samme underliggende “regler” som i RAVNERINGENE. Det finnes en slags magi, det finnes andre tenkende skapninger enn mennesker - og en eldgammel maktkamp mellom menneskene og disse “andre”.
Siri Pettersen faller ikke inn i de kjente genreklisjéene med “fremmede raser” som er helt onde eller gode. Alle karakterene går i gråtoner, selv skurkene - og selv heltinnen Juva. Dette er en ting jeg spesielt liker hos Pettersens karakterer - de kan overraske leseren.
I denne fortellingen finnes flere overgripende temaer: Avhengighet (som i avhengighet av dop), streven etter å finne sannhet i en verden der folk lyver både for seg selv og andre … og lyst. Det er et sensuelt univers, skrevet for voksne.
Jeg vil ikke avsløre mye av handlingen - som til stor del bygger på hvordan Juva avdekker hemmeligheter om denne verden, dess innbyggere, sin familie og seg selv. Hun er litt eldre og modnere enn heltinnen i RAVNERINGENE, og sterkere. Hennes svakheter ligger mye mer på det psykologiske planet.
En skulle kunne si at hvis RAVNERINGENE handler om en marginalisert heltinne fra sitt samfunns “underklasse”, så er Juva i JERNULVEN fra “overklassen”. Hun befinner seg nærmere sitt samfunns sentrum og maktens intriger.
Det er selvsagt mye lettere for en forfatter å vekke leserens sympati ved å plassere hovedkarakteren i fattigdom (tenk på Harry Potter som bor under en trappe), men denne heltinnen Juva er vokst opp i et svært hus i en storby, i en innflytelsesrik familie. Hvordan vinner hun da leserens sympati? Ved å være menneskelig, ved å ta opp kampen mot mektige motstandere selv om hun er redd, og ved å vokse som karakter.
Juvas “reise” i denne boken er ikke å “komme seg opp” i samfunnet, men å finne en vei ut av dess korrupsjon og løgner. (Ta vekk alle fantasy-elementene, og JERNULVEN kunne nesten ha vært en krim der hardkokte purker slåss mot mafiaen i en skandinavisk storby.)
Byen der større delen av denne fortellingen utspiller seg er nærmest en karakter i seg selv. Den er meget levende og imponerende detaljert, spesielt med tanke på at dette bare er første del i en serie.
Bare en ting frustrerer meg som leser: Slutten. Den kommer abrupt, lar mange løse tråder ligge, og det er åpenbart at den overgripende fortellingen ikke er over på noen som helst måte. Jeg stoler fullt på at fortsettelsen skal ta opp disse trådene og dra dem videre til en konklusjon - det har Pettersen bevist at hun kan i RAVNERINGENE-trilogien - men det føles som om fortellingen ble kuttet av litt vel brutalt.
JERNULVEN er en meget spennende, velskrevet start på noe som kan bli riktig stort, fra en forfatter som allerede har bevist at hun kan spinne et fengende episk eventyr med dyp og engasjerende karakterer. Gleder meg til Bok 2!
JERNULVEN er utgitt på Gyldendal og finnes i bokhandlene.
Mine omtaler (på engelsk) av Siri Pettersens RAVNERINGENE-trilogi:
1. Odinsbarn
2. Råta
3. Evna
